Med 18 nasjoner og over 100 fullkontakt utøvere påmeldt, ble Swiss Open et stevne som Kyokushin-hjertene banket for..
Etter å ha deltatt i Danish Open i Mars har vi vært på utkikk etter et passende internasjonalt stevne å følge opp med. Valget falt da altså på SWISS OPEN.
Stevnet blir avholdt hvert annet år og har hatt en formidabel økning i antall deltakere, og Kyokushin utøvere fra flere organisasjoner deltar. Den Sveitsiske organisasjonen med Sensei Peter Steinmann i spissen, er en hardtarbeidende organisasjon som har vokst voldsomt den siste tiden. Dette i antall klubber, aktivitetsnivå,spissing/bredde og arrangementer.
Som utøver og støtteapparat fikk erfare var oppfølgingen helt utrolig! Alt – og da menes ALT – var tilrettelagt til minste detalj. Man følte seg til de grader så ivaretatt at det var en fryd.
Innveiing ble unnagjort fredag kveld og gikk uten noe problem. Steffen veide inn på 68.4kg og Robin skulle jo gå i tungvekt så han ble kun veid inn for vektens egen del til bruk i evt Hiki-Wake (uavgjort)
Etter dette var tid for en liten matbit,og da var det selvsagt å finne en ”Alpe-bule” med musikk i samme stilen..ompa ompa! Her fikk vi oss litt kriger mat, mens vi nøt godt av det Svenske lagets selskap. (søta bror banket til seg seier i den en dameklassen –Daniela Erkelenz, samt pris for ”raskeste knock down”-Fredrik Olsson!!)
Etter dette var det i seng for å lade opp til den store dagen.
Lørdag morgen og stevnedag. Frokosten ble unnagjort på hotellet før alle som en ble hentet av arrangøren og sluppet av ved hallen. Fra RKK var det totalt fem reisende. Robin og Steffen som deltakere, Svein som coach, Inga T som lagleder og Trygve som reiseleder.
Inne i hallen ble siste forbredelser gjort unna og det var klart for Swiss Open 07.
Det var laget en kjempeflott ramme rundt stevnet. Matten var på et forhøyet podiet,og alle kampene gikk i spotbelysning.
Stevnet var igang og Steffen var første mann ut for RKK. I -70 klassen var det 18 deltakere som stilte, flere med pall-plasseringer fra Swedish Open, Swiss Open, Litauen Open, EM, All Japan Open m.m.! Steffen skulle møte en fra Litauen, som for øvrig var en av de nasjonen med flest deltakere. Bare i Steffen`s klasse var det FIRE stykker. Så viste det seg at litaueren skulle gå mot en fransk utøver en stund før han skulle møte Steffen. Det var ingen fra RKK som levnet den franske utøveren noen sjanse…og det stemte! Det tok ikke lange tiden før litaueren hadde sendt franskmannen ned to ganger og kampen var over før minuttet var gått.
Så etter en god stund var det Steffen. Vel oppe på matten og ”Hajime!” Litaueren var en stor lettvekter, over 180 høy og kraftig bygget. Ingen tvil om knallhard ”deffing” der i gården. Litaueren kjørte samme taktikk som han gjorde mot franskmannen; dvs tunge hook-slag til sidene av kroppen sammen med spark på samme sted. Men dette hadde Steffen god kontroll på, beveget seg og jobbet med sitt. Litaueren prøvde så å veksle på teknikkene sine ved å sette flere strake spark mot ansiktet til Steffen, og dette falt naturlig i og med at han hadde rekkevidden og overhøyden på sin side. Steffen på sin side skled unna alle forsøk med bevegelse og sine særegne ”pakke inn” blokkeringer. 3 minutter var gjort og det ble dømt Hiki-Wake, forlenging. Så var det ”Hajime” igjen og kampen fortsatte i samme mønster. Slik ble det til det stod igjen 20 sek da Steffen ble truffet i albuen av et spark(?). Med kun én arm var det lite og gjøre, og litaueren tok seieren, og senere 2.plassen i -70kg klassen.
Robin som hadde fått walk over i 1.runde var heltent foran sin kamp, noe Svein fikk kjenne under oppvarmingen! Han skulle møte en fransk utøver som hadde vunnet sin kamp på Ippon. Så oppe på matten og Hajime!! Robin var agressiv og kom best igang. Såpass godt igang at franskmannen ikke slapp til med noe vesentlig før han hadde fått nok i bena og knakk sammen! Ippon til Robin og RKK jublet som høyest!
Før neste kamp ble det mye venting. Det var innmarsj, knusing og pause før kampene skulle starte igjen. Etter en stund var Robin klar for kamp nr 2. I denne kampen fikk ikke Robin frem den tenningen som han hadde vunnet 1. kamp på. Utøveren fra Costa Rica fikk i perioder lov til å gjøre som han ville, og det kan man ikke tillate seg i dette selskapet. Men det skal være sagt at seieren fikk han ikke gratis, kampen måtte ut i forlenging før avgjørelsen kom.
Med RKKs og norske øyene var det en god innsats som ble gjort denne dag. Men hverken Steffen eller Robin var helt fornøyd med egne prestasjoner. Å tape mot en bedre utøver er ikke noe å henge seg opp i, men å prestere under sitt nivå er alltid den store frykten for en konkurranseutøver…
Ellers så ser man på nivået at man er fullt med på notene. Det som skiller nasjonene er som vi var inne på før stevnet. Dette med nasjonal støtte økonomisk, og et hel- eller halvprofesjonelt opplegg. Litauen og Kasakstan har dette, og gjorde så og si rent bord i Swiss Open. I -70kg klassen var det 3 litauere og en kasakhstaner blant de fire beste! Og dette var ikke et enkelt tilfelle. Teknisk sett er de ikke bedre enn resten, men de bærer preg av å ha tiden til større trenings mengde som gjør at de kan holde høyere tempo og strerkere teknikker over lengere tid. Flere vi snakket med brukte Swiss Open som oppkjøring til VM,og da siser det seg selv ift nivået.
Stevnet var en opplevelse i seg seg selv. Økonomisk sett var dette i likhet med Danish Open et arrangement som er tilrettelagt for deltakere, og IKKE lagt opp for å tjene penger på dem! Toppen av kransekaken var når Shihan Kenji Midori ruslet inn i hallen med følge for å overvære stevnet! Småkjekke følte “noen” seg også da det japanske filmteamet kom og filmet oppvarmingsdrillene til en forfjamset RKK-gjeng..!
Vi anbefaler Kyokushin i Alpene på det sterkeste!
Steffen, Robin, Inga T, Svein og Trygve
