Continue reading →

Tid for EM i de forskjellige organisasjoner er under oppseiling, og en aldri så liten update ift dette er på sin plass. Man ser at pga de politiske brytningene som har foregått spesielt det siste året, så har man fått større eller mindre forandringer i gitte organisasjoner. Men et EM er viktig i konkurransesammenheng, og dette er en av fordelene med å tilhøre en organisasjon. Her får de utøvere strekke seg blant europas beste både i junior- og i seniorklassene. Denne runden er det i hovedsak senior-EM (noen har også de eldste juniorklassene), og dette strekker seg videre til rene ungdoms EM eller som noen kjenner som U-22 EM f.eks.

IKO1 – eller Matsui – var først ute i årets termim ved å avvikle sitt EM. Nå ble dette et noe spesiellt EM hvor man har “utviklet” det til å bli et åpent EM. Dvs at utøvere også utenfor europa kan delta. Hva er poenget med å ha et europamesterskap som er åpent for alle, har mange spurt seg.  Det finnes sikkert noen argumenter rundt dette,men sannheten er nok rett og slett at etter organisatorisk mannefall det siste året har man ikke annet å gjøre enn nettopp å åpne for flere for å fylle tomrommet. Men dette var åpent ift vektklasser også,og EM vektkategorier blir satt til 28. mai i Italia.

Uansett; dette EM ble avholdt i Frankrike, hvor ikke uventet Alejandro Navarros vant, foran Zahari Damyanov (BUL) og Diogo Da Silva (BRA).

Kyokushin Rengokai eller Union som de fleste kjenner det som,har sitt EM 16.-17. april og det avholdes i Ungarn. Gledelig her med norsk deltakelse fra Tromsø, hvor Ernst Pedersen stiller i mellomvekt, Bjørn Willumsen i old-masters klassen  og Sven Johnson i Kata/coach. Dette EM har også flere inviterte fightprofiler fra andre organisasjoner,hvor bl.e IFK Holland stiller med Wesley Wilbrinnk, Priscilla Lambregtse, Conchita Jansen. Heike Lommer fra Shinkyokushin Germany. Janos Balla og Zoltan Magyar fra Shinkyokushin Ungarn.

Shinkyokushin EM blir i år arrangert i Litauen,en av stormaktene i Kyokushin. Eldste jr klassen og senior fordelt på 2 dager 15 og 16 april. Norge har med flere enn noen sinne,og det forteller om at man er i utvikling. Både i jr og senior klassen er det deltagelse, samt i herre- og kvinneklassen.  Det forventes flere “saftige” oppgjør ettersom Polen kom over fra IKO1 med en betydelig mengde utøvere sist sommer. Også Romania har noen spennende utøvere på gang, og selvsagt superfavorittene som Valeri Dimitrov og Donatas Imbras på herresiden og Margarita Ciuplyte, Rita Piviriunaite og Edit Abraham på kvinnesiden må man regne med tar god for seg.

KWF IKO1 utspringen har valgt å legge sitt EM på høsten 15-16 oktober,og dette blir holdt i Varna/Bulgaria. Verdt å merke seg er at dette er vektklasse EM,og EM i åpen vektklasse ble avholdt i Polen 6.nov 2010. Også her hadde man valgt å ta inn utøvere utenfor europa. Norge bør ha med flere her,kapasiteten ligger der om man vil bruke den.

Her følger et ref med bilder fra denne allerede mye omtalte galla,bilder og ref kommer fra Mannsåker jr og senior,dandert og lagt ut fritt av Thunderleg…som på sin side er meget nøyd med alt ifra tilgang på tilsendt stoff til resultat -prestasjon!

Klikk for Evens Fight!!

En highlight er på plass:

De aller fleste innen Kyokushin er vant til  cupsystem i vanlig turneringsform. Dvs at man melder seg på og så møter man den som trekkes. Vinner man avanserer man videre til den som måtte møte der. Dette med satte enkeltkamper,som denne gallaen var,blir noe ganske annet. Her har man en motstander å forholde seg til,og for ikke å si forbrede seg til. Med en enkel motstander så gir dette muligheter for å studere denne for så å legge en satt gameplan for den eventen. Dette er noe man ikke på langtnær kan gjøre når man møter 3-5 motstandere som har forskjellig type taktikk og stil. Ikke for det,det er mange som prøver å gjenomføre dette i disse tilfelle også, men færre lykkes.

I denne type galla blir det også et langt sterkere fokus på hver enkelt utøver. Her brukes det  mer tid på hver deltaker som da altså får mer oppmerksomhet. Dette kan selvsagt fort påvirke utøveren om manikke holder fokus,som selvsagt er vanskeligere med mer hype rundt. I dette tilfelle skulle også kampen i bur og ikke på matteomerådet som man er vant til,som kan medføre at man blir presset opp i mot veggen uten å slippe unna med litt føyting og restart midt på matta. For uten dette var også kampen satt opp til 4 runder av 2 min isteden for det tradisjonelle.

Troy Russell har vært aktiv den siste tiden, og dette var hans andre fight i buret. Noe som vil si at han har erfaring på dette omerådet. Troy fightet flere gode kamper i årets Swedish Open også,som gav inntrykk av en hardtslående sterk og aggresiv motstander. På forehånd luktet dette en kamp som ville handle om hvem som kontrolerte avstandene. Og når det er sagt så vil det si mye kriging og hard hard jobbing.

1. runde

En kamp om avstander

Med 4 runder i vente var planen å begrense seg litt til å begynne med,for å øke etterhvert utover i kampen. Russell på sin side side var klar for bikkjeslagsmål fra start og kom med fighten som ventet. Russell ville inn på tettere avstand, og mtp at dette er en utøver som har jobbet seg ned i fra tungvekt,så tilsier dette at han slår mer enn hardt nok i mellomvekt..naturlig å demme opp for disse angrep var å la Russell betale dyrt for å komme inn. Uansett så ble 1.runde englenderen sin med et sterkere press og driv,og sin fordel av å bruke buret til å låse med ble også plukket opp.

2. runde

Kampen blir tatt tilbake!

Med en tå ute av stilling ble gameplanen forandret noe inn til runde nr 2. Og dette er et tema ift en nøye planlagt gameplan-hva gjør man om det ikke fungerer? Der er det mange som har fallt igjennom og flere blir det. Vel det som skjer er at man må “back til basic” man må ha noe å falle tilbake på,og da noe mer raffinert enn å stå å “mæle bigmitts” som er en klassiker. Men i dette tilfellet er ikke Even Mannsåker som faller tilbake på noe,han har et såpass bredt register at han rett og slett kan endre system uten at det påvirker han som utøver. Dette ble satt i denne runden,sammen med et sterkere intiativ om å ta kampen tilbake, noe som man føltes at man lykkes med.

3. runde

Englenderen føler kampen på kroppen!

Dette ble en fortsettelse av runde 2,for nå hadde et mønster satt seg i sterkere grad enn i de innledende rundene naturlig nok.

Direkte kontringer på Russell`s infight teknikker var malen det gikk i og dette ble satt så konsekvent at Russell mistet det stinget og tryggheten han tidligere hadde hatt og følt på sin sterkeste avstand.

4. runde

Blod i vannet!

En videreføring av de foregående,samt at nå kom det naturlig nok en fysisk aspekt inn i bildet. Og det tempo som Mannsåker hadde slet Russell med å henge med på,samt at flere teknikker satt med betydelig virkning som forsterket dette ytterligere. Og det var blod å lukte ved et par anledninger,som en hes coach mildt sagt påpekte! Men det får komme neste gang!

Norsk seier!

Med alle 4 runder unnagjort var det klart for norsk seier! Dette er en sterk prestasjon,og da ikke bare kampen i seg selv,men det faktum at man kommer seg til nettopp denne muligheten! -og selvsagt tar vare på den når det dukker opp! Flere internasjonale fighters har nå begynt å fatte interesse for denne gallaen og det er flere konkrete navn som er linket til Undisputed 5.

Alt i alt en meget flott event med alt det måtte innebære – så Osu til ALLE involverte er det beste man kan si!