Swedish Open 2016 trakk mange norske utøvere til Sverige, Göteborg. På damesiden var de aller beste norske med, samt flere i startgropen av sin karriere – på herre siden fikk man en del frafall, men uansett ny rekord i anntal deltagere med norsk pass!  Dette var den 6. utgaven, og det har vært noen forandringer gjennom årene – og 6.gang vil si at det er ti år siden den første gang ble avholdt, siden det blir avholdt annenhver år. I år var det Lisebergs hallen – der alt startet for ti år siden.

Når Swedish Open ble startet hadde man meget sterke profiler inne. Til om med fighters fra Japan, om bedt inn. Dette gjorde sitt til at den Europeiske toppen stille til start – og det vil si at man har noen av verdens beste fighters på matta. Land som Litauen, Ungarn, Georgia stilte med de aller beste. -og selvsagt også også resten av Europa.

Man kan grov sortere de norske utøverne i to, hvor man har uerfaren og erfaren. Alle norske fikk det tøft under årets Swedish, og som det ble sagt “her begynner man på nytt” med det var det nok mest i tankene at det man hadde gjort i Norge ikke telte all verden her. Både-òg, kan man vel kanskje si.

Note: All pictures are taken by Official Swedish Kyokushin photography by Annika Peterson and Conny Myrberg. The official site: LINK  

Merk: kampreferat er kun en hva en har observert som iakttager, og det er muligens ikke slik hver og en utøver må ha oppfattet det – eller noen andre for den sags skyld.

Stine Haugsdal møtte som sagt Marta Lubos, Polen. Lubos er av god kvalitet, og alt skjer i et tempo som man virkelig skal være vant til om man skal henge med. Stine Haugsdal henger med svært godt lenge.

Men Lubos er av internasjonal kvalitet, og når det strammer seg til mot slutten ser man forskjellen. Haugsdal slår en gang, Lubos svarer med tre slag, Haugsdal med tre slags kombinasjon, Lobus øker til fem. Tempo fighting er også Lubos sin styrke. 4 mot et uavgjort flagg til Lubos. Vi tenker litt på trekningen også: klassevinner i første kamp i Swedish Open – det samme skjedde i Danish Open i fjor – snart snur det!

⇑Jeanette Johannessen – Sanne Larsson. Jeanette har W.O. i sin første, mens Sanne har gått en kamp.Sanne har en veldig aggressiv og pågående stil, harde slagkombinasjoner og ikke minst lowkick som virkelig biter. Jeanette blir satt under veldig hardt press. Her blir mye av kampen utkjempet, og selv om Sanne tar den fighten klart, så føler man at Jeanette aldri er meldt ut. Man synes også at jo hardere det blir jo seigere blir Jeanette. Det er ingen tvil om at erfaringen Jeanette nå har fått i Danish, Scottish og de norske har gitt en stødig base.

Maren Jonassen var den yngste av de norske jentene, og møtte altså Helen Boutellier fra Sveits. Maren får tre tunge minutter i sin internasjonale debut(?) Boutellier går tungt ut med mye press, treffer tungt i overkroppen som resulterer i at Maren blir presset ut av matta et par ganger fra start. Etter hvert greier Maren å runde, bryte disse rette rush, men får ikke brukt fordelen til så mye mer enn å hente seg inn før neste rush kommer.

Bilde tatt av Lotta Kronåker CROWNFIELD PHOTO⇑

Maren er tøff, og står ut kampen, men det blir lite å se tilbake på ift hva som blir levert av teknikker. Men det som var riktig bra var de, bevegelsene som etter hvert kom, fine forflytninger i riktig øyeblikk. Teknisk opptrening og valg av riktig turneringer blir nøkkelord for fremtiden for Maren – for fremtid er det ingen tvil.

Beathe Hegerland – Magdalena Gustaityte, Litauen. Beathe blir i likhet med Maren presset bakover og ut av matten 2-3 ganger allerede fra starten. Og det blir kampbildet totalt sett, Beathe ryggende med den litauiske utøveren pressende etter. Beathe får ikke satt skikkelig stilling, og det går enda fortere bakover når det blir flere forsøk på å sparke under press. Teknikkene Beathe leverer er isolert sett gode nok, men det virker som om det er tidspunktene de settes i som utgjør den store forskjellen – og minner litt om sist Swedish Open opptreden. Men totalt sett så møter hun en bedre utøver, og da er det lettere sagt som gjort. Man oppfatter Beathe Hegerland som en utøver som begynner å ha en god “plattform” og som høster for hver kamp, noen knock out var det heller ingen fare for i mot.

NKKO swedish Lag f.v: Maren, Beathe, Bjørn Eirik, Hans Kristian, Stian og Odd Kjetil.

Hans Kristian Havreberg – Christoffer Sjölund. Havreberg har alle muligheter liggende foran seg, ung og dedikert. Det er en tempofylt kamp som forventet. Svensken er sterk, og søker inn der han jobber med slag og noen innvendige lowkicks. Dette presset er tungt å stå i mot, og når avslutningene til hodet legges til, “blåser det litt rundt toppen” for Hans Kristian, men det supre er at fokuset holdes, og da kan svare opp med litt av sitt eget.

Etter litt kommer det et spark til kroppen som senker Hans Kristian – men det er litt omstendigheter rundt dette. Dommerne kalles sammen, fordi det muligens var et treff til hodet med hånden først. Etter litt diskusjon 2 mot 3 blir det poeng til svensken. Hans Kristian gjør det eneste rette, kjører på for fullt. Selv om kampen går inn i samme spor igjen, så er dette en helt akseptabel prestasjon av Hans Kristian, som kjemper til klokka “slår” 3:00. Dette forteller kanskje ikke så mye for de som kun sitter og ser på vinst eller tap, Men Christoffer Sjölund er i norsk målestokk langt over de beste. de som husker han i Lørenskog høsten 2015, der han på under 1:30 knocker ut både Jøran Waldeland og Geir K Kyllingstad overlegent. Disse kjenner man i Norge som tøffe og gode..

I damer tungvekt var det noen færre med, men de som sto på andre siden av matta for Norge hadde gode meritter fra tidligere. Alle de tre utøverne som Norge møtte er allerede tatt ut til årets Shin EM U-22/ Åpen vekt  i november.

Mia Finnestrand – Caroline Alexa, Danmark. Dansken er kjent for å være bevegelig sparke godt, og Mia sin del blir å trekke inn for å unngå å bli truffet av sparkene. Dette passer egentlig bra for den danske utøveren er jo veldig glad i å bevege seg, som gjør at det store presset i mot Mia uteblir. Hadde dansken valgt å kjøre hardt mot hardt fra start ville det blitt enda tøffere. Mia holder på sitt, men man aner at dansken justerer seg inn, og det skjer med et kne til hodet.  I debut kamper blir det mer å prøve å få til det man ha øvet på, holde nerver ii sjakk.

Marleen Gregusson – Sara Hägge. Som i 2014 får Marleen møte Sara, som da vant Swedish. Svensken er dyktig og satser tungt, og har greid å kjempe seg opp på EM pallen også i det siste. Sara starter som ventet rett på sak, med byger av slag i høyt tempo. teknisk sett så henger Marleen med på det som blir gjort, kontrer på flere av hode sparkene, samt god kontroll på de “rullene” som kommer flere ganger.

Dette er teknikker man må kunne “snuse opp”  før demkommer. I likhet med Stine Haugsdal vs Lubos, så blir det et tempo skille som trer mest frem, formen kunne vært bedre denne dagen, men når den ikke er så får man kjempe med det man har.  Sara vinner på dommeravgjørelse, som er helt riktig, Marleen fremstår som sikker med stabil base og forståelse.

Therese Netland Østerbrød – Brigita Gustaityte, Litauen. Therese fikk sin deby in Danish Open, da mot Sara (fra kampen over) Det ble et tøfft møte som endte før full tid. Tøff oppgave denne gang også, for den litauiske jenta var en av favorittene. Therese fikk med seg et par viktige oppgaver inn på matta : hold deg i bevegelse og pass på hodet ditt. Det var godt å se at dette satt bra! Når man mangler rutine, så vet alle at det kan være lang veg fra Dojo til matta. Therese i bevegelse, Litaueren kontrollerende etter. Dette blir kampbildet, og selv om Therese ikke får satt noen skikkelige trøkkere tilbake, så er dette riktig prioritering. Hun får smake litt på trykket mot slutten av kampen også, som blir en fin ting å huske på, for senere på kvelden så man denne utøveren holde dette nesten kampen igjennom – og vel så det.

I tungvekt hadde Norge med to utøvere, og med tanke på at dette var +80 kg klasse, så var det fort større sprik kilovis mellom utøverne enn man var vant til. Det gjør sitt til frekvens og tempo, samt vekt – taktikk kan være ting som dukker opp mer enn vanlig.

Kristian Søyland – Mohmmed Alnaseri, Sverige.(Tezuka Group) Her var det rundt 20 kilo i vektforskjell. Kristian holder på å avgjøre dette rett fra start, en hodespark, mae geri, er ikke langt om å treffe. Svensken tenner – med eller uten teknikk. Så finner han ut å legge seg på halv distanse. Der blir han ikke truffet av de gode rette slagene til Kristian. Her kan han også ligge inne å kjøre “skigangen på blåputa” og en lettere utøver klarer å holder høyere frekvens. Og fra dette punktet så blir kampen noe lik som Leif Erling sin, hvor de norske må jage etter bevegelige mindre utøvere. 3:00 og uavgjort! I denne runden er Kristian kjørt, og nok en gang  “skigangen” fra den lettere utøver blir utfallet, men vel kjørt av Kristian som fortsetter å bygge.

Leif Erling Svendsen – Mateusz Ostrowski, Polen. Polakken er bevegelig og lett på foten. Holder bevegelse så og si hele tiden, vinkler under press og inn og ut på angrepene. Leif Erlig må jobbe for å “sette han fast” for å få de gode treffene. Dette blir kampbildet også, Polakken i bevegelse, Leif Erling etter. Det går tre minutter 4 flagg for uavgjort et til Polen. Tonye minutter 2 flagg Polen 3 til uavgjort. Enda 2 minutter, og da får Polakken seiren på dommer avgjørelse 3 til Polen to til uavgjort etter mer aktivitet. Dette var synd, for alle så at lowkick hadde funnet vegen til Polen, og litt bedre kondisjon og sterkere avslutning hadde nok gitt uttelling riktig veg. Det var ikke mange lowkicks den polske utøveren tok neste kamp før han knakk.

Herrer mellomvekt stod det tre utøvere fra Norge. To med god erfaring, og den tredje i startgropen.

Stian Mossige vs Erik Hägge, Sverige. Stian kjenner vi som en up and comming utøver i Norge, og som junior har han gode resultater. Stian -98 har akkurat startet sin fullkontakt karriere, og har et par (?) turneringer i Norge som de fleste har fått med seg. I Bergen møtte Stian Erik Hägge, da gikk begge i lettvekt. En kamp Erik tok seg godt til rette – erfaren som han er. Nå fikk Stian også denne gangen Erik i trekningen, men nå gikk altså begge i mellomvekt. Kampen blir dessverre en reprise fra Bergen, hvor Erik er over Stian fra start til mål.

Stian er tøff og slutter ikke å kjempe, men det blir for det meste kun en og anne teknikk. Flere av oss så Erik debutere i Kyokushin Nordich Challenge, 2013. Dette var en rekrutt, eller novice turnering i Sverige, som også flere norske var med på. Videre gikk det etterhvert til Danish Open 2013, Dutch og Swedish Open 2014, Danish, Scottish, U22 EM i 2015 (dette er kun et utdrag) Poenget med oppramsingen er at dette beskiver en oppbygget utøver, fra nybegynner til EM U22 og internasjonalt nivå. Dette gir også et godt svar på hvorfor kampen både i Bergen og Sverige blir som de blir. Stian er en utøver med et bra potensiale, nå er det systematisk bygging og nivåbevisst som blir neste som er bra verktøy.

⇐Ernst Magne Pedersen vs Rasmus Bergström , Sverige. Ernst har god erfaring fra flere tidligere, men det er en stund siden sist. Knallhard trekning for Ernst siden Bergström er en av favorittene. Ernst starter med å bevege seg inn og jobber med slag, for så å trekke seg ut igjen. Etter litt kontrer Bergström dette med knær til kroppen, og følger opp med et bakspark som sitter godt. Ernst bruker sin rutine her, for nå jakter svensken. Med god bevegelse unnviker Ernst to nye bakspark forsøk, svensken bytter taktikk igjen og går inn slag, avslutter med kne til hodet. Dette gir poeng, og et innblikk i noe av evnen til å tilpasse seg fra Bergström. Ernst går rett inn i kampen igjen, og her blir det noe bra vekslinger – og nok en gang er det rutingen som tvinger dette i gang. Bergström på sin side setter inn mer av sitt, og setter et kne til mot hodet – lynkjapp fulgt opp med slag til kroppen….som sitter. Det er den andre scoringen, og ikke noe å si på det. Det er to “dyktige scoringer” og selv om ikke kampen blir all verden lang, var det ok comeback.

Bjørn Erik Orstad vs Michael Meineche, Danmark. Bjørn Eirik med Norges desidert lengst fartstid og meritter. Bjørn Eirik med Walk Over i første, dansken med en kamp i bena, som klart er en stor fordel. Man mistenkte at Dansken hadde fått noen “lus” i bena. Det ligger nok litt i kortene nå at dansken hadde en betydelig oppgave foran seg. Bjørn Eirik setter siktet inn på lave spark og slag. Og man kan tidlig se at dansken sliter, spesielt med indre lowkick på bakre ben fra en første kampen. Det som gjør kampen ekstra bra er at dansken er dyktig til å jobbe til tross for bena. Mot slutten så kjøres tempoet opp, jakten blir mer intens, og scoringen kommer. Kampen er slutt rett etter start igjen og seier til Bjørn Eirik.

Neste kamp er mot Ernst sin banemann, Rasmus Bergström. Det er 5 år i mellom dem, og at Bergström nylig har vært jr utøver er nesten skremmende. Bjørn Eirik setter press, slag og lowkick. Bergström setter i mot, og kjører sitt tilbake, noe mer variert.  Bjørn Eirik setter lowkicks, Bergström setter hæler som svar, og setter mer press tilbake.

Så ser man Bergström bytter til å legge press, bryte, legge press bryte… samt at han løfter sin frekvens og kjører mer av doble slag som bryter rytme. Til tross for mer erfaring og fartstid, faller Bjørn Eirik inn i Bergström sitt mønster uten å forstå det. Kampen går ut 3:00 minutter, og det er tydelig at Bergström har teknisk brukt kreftene smart, med vinklingene sine og bytte av press. 4 dommere for uavgjort – en for Bergström – som virker helt uberørt.

Ny runde. Svensken starter hardt, setter harde teknikker og intenst press, og lokker ut en tilsvarende reaksjon fra Bjørn Eirik – som kommer inn igjen med sitt press – som igjen kontres av svensken med bevegelse. Det er en forskjell nå, men Bjørn Eirik går mer på autopilot klart sliten, og det er kun forover som er fokus. Bergström setter opp press, Bjørn Eirik svarer, svensken trekker seg ut og lokker Bjørn Erik etter, for så å sette en “dødsrulle” som treffer perfekt.

Bergström vinner årets turnering, og Bjørn Eirik ender på en tredje plass. Bergström er 5 år bak på alder, men et godt stykke foran på utvikling og forståelse. Man får også smertelig erfare at det holder ikke kun å være fysisk om man skal fighte utenfor Norge – eller på et høyere nivå. Dette er god og viktig erfaring å ta med seg hjem til Norge.

Inntrykket er positivt fra Swedish Open. Å være med på denne turneringen gir mye mer enn akkurat denne tiden som skjer på matta. Det som skjer på matta er rent resultatmessig ca hva man kan forvente. Man kan alltids snu og vende på “hvis man hadde møtt noen annen” i trekningen, men totalt sett så hadde det blitt ganske likt. Det er god stemning i den norske leiren, og man hjelper  hverandre så mye man kan, varmer opp hverandre, coacher andres utøvere deler informasjon og støtter det man kan. Og det er også svært god støtte fra andre som ikke sitter i direkte roller – men som tar turen for interessen sin del.

Rent sportslig sett får Norge bra med juling. Det er med den generelle norske stilen som ikke holder mål. Man ser også klart at det skjer lite de siste år som junior i Norge kontra våre naboland. Det er flere av de som man møtte nå, som man for kort tid siden gikk i Bergen som juniorer. -og nå holder de altså våres øvre sjikt av seniorer, og vel så det.

Det er nok på tide at man ser litt på hva som skal forberede de siste års juniorer til å bli klare for fullkontakt, samt at man for alvor må få de som er i startgropen inn i nivå bevisste / novice turneringer i starten til oppbygging. Skal man gå internasjonalt, må man eksponeres for dette så tidlig som mulig. For de som er ute i “krigen” , og kan føle at det blir mye motgang, så skal det være helt klart at dette er av høy viktighet. Man er nødt, helt nødt til å ha utøvere ute, som kan erfare og oppleve det som skjer sammen med et våkent apparat.

Om man ikke har det, så vet man rett og slett ikke hva man skal klargjøre neste utøver for – når den eller de dukker opp. Man glemmer fort hvor hardt det er ute på matta, også mentalt i forkant. Dette sitter en aktiv utøver på, og ikke bare sitter på kunskapen men har førstehånds informasjon på hva som foregår. Og for all del, utøvere alle som en, ikke døm dere nord og ned fordi det per resultat ikke ble en seier. Det er noe av denne side sin oppgave, om bl.a opplyse om hvem man møter, og hva den utøveren faktisk står for. Vil man kun måle fremgang i pokaler og resultat, ja da er det bare å melde seg på der man vet at man vinner hver eneste gang.

Godt jobbet alle som en – Norge i Swedish! (ps neste år samme tid – da er vi i Danish!)