U-samling på Ringerike

Helgen 14-16 August var det samling for U-klassene på Ringerike. Ungdom fra store deler av landet deltok, og utbyttet var særdeles godt for alle måter. Som arrangør fikk man bryne seg tilstrekkelig på det å avholde en samling etter gjeldende rettningslinjer, med spøkelse om å avlyse hengende over seg – men alt må øves på!

Som alle vet er det ikke bare å arrangere noe som helst i disse tider, så det var betydelig avveiing av situasjonen i forkant og under samlingen. I tillegg ble det en langt større organisatorisk del, større apparat enn man normalt er vant til ved slike samlinger. Spesielt på den administrative delen var det en betydelig dugnadsjobb. Samt det å klargjøre til å ta imot utøverene, oppgradere lokaler med desinfiserende væske osv.

Sparebankstiftelsen DNB og Amedia

Å avholde et omfattende arrangement, gjør at man må gjøre omfattende tilltak. Det er derfor svært gledelig at Sparebankstiftelsen DNB og Amedia / Ringerikes blad støtter opp om arangementet. Få hvis noen kan vise til større vilje enn nettopp disse, når det kommer til å hjelpe store og små med å nå sine drømmer!

En helg med 10 økter!

Med et godt og variert oppmøte, fikk man se til å dele de 30 talls utøvere inn i to grupper. Dette tilsa at mens en gruppe trente – så hvilte og spiste de andre. Det var ikke bare for at det var praktisk ift alder og erfaring, men også ift avvikling når det kom til bespisning, og dagens bildet. Dette gjorde sitt til igjen at helgens instruktører, Kristian og Steffen, fikk være “på” hele tiden igjennom helgens 10 økter.

Hva skjer i dag?

Fight øvelser og sparring var det som gikk igjen, og blandet inn med dette holdt man løpende en dialog med utøvere på hvordan bildet er ute i Europa når det kommer til internasjonal fighting. Her ble det flere AHA opplevelser for utøverne, som stort sett har gått nasjonalt – mulig dyppet tåa i Sverige – til nød Danmark.

Fighte internasjonalt? -da må du trene internasjonalt.

Bevisstgjøring var en nøkkelord gjennom helgen. Og dette med å vite – ikke anta, ble terpet på. Om man har en målsetting – så må man faktisk vite hva målet inneholder av nivå, veien dit og hvordan man kan komme seg dit. Lettere sagt enn gjort er nettopp dette her. Men kort versonen ble at man må trene og teste seg med de man skal konkurere imot.

30 utøvere 7 klubber

Et 30 tall utøvere var i action gjennom helgen, og det fra seks klubber. Bergen, Egersund, Færder, Horten, Modum, Lørenskog og Ringerike var på plass, og som nevnt delte man utøvere i to grupper. I den eldste gruppen befant det seg mange som har fullkontakt erfaring – så der lå fokuset deretter. I den andre gruppen var det stevneerfaring på godt og vel alle som en, men på lavere nivå – og ikke mist lavere kontakt. Her ble det informert om hvordan man entrer og forbreder seg senior og fullkontakt nivået. Og at mange land forbreder seg med juniorklasser som har bl.a forlengelse – går uten hansker – og kjører rekvalifiseringer – så det blir flere kamper på samme dag. Alle disse elementer utgjør et betydelig forskjell.

Teknisk drilling for utvikling – mengde for belasting

Gjennom tekniske utfordringer får man utvikling, og det må enhver utøver ha. Skal man fighte internasjonalt må man anstrenge seg mye for å holde dette ved like. Hissigheten for å gå hardt er alltid til stede, men det gir ikke resultater på sikt – det har man lært. men at det kan føles riktig der og da er en kjensgjerning. Nå er det lov å legge til, at de som gikk tøffest ut, hang lengst ned med hodet på slutten av sparringen – da var det ikke mye å falle tilbake på. Kraft og skader henger også sammen, og her fikk utøvere klare beskjeder om at man kan ikke kline til hverandre trening etter trening, og tro at dette blir bra når man skal “telle opp” Hvar gang man sender en av teamet sitt i dusjen,(kanskje for resten av uken) minster man en sparringspartner. Hver gang man må stå over noe pga av skade – så trener de man skal møte for fullt.

Mye trening – skader?

Overaskende for mange var det også å høre at de aller beste man møter på seminarer rundt om i Europa faktisk ikke går hardt – dem jobber teknisk. Om man komme til å gå “høyt ut” i disse sammenheng – så blir man faktisk raskt uønsket fordi man blir ansett som en skaderisiko. Kan man aldri gå hardt?! Å joda! -alt til sin tid – og ALLTID med kontroll. Når utøvere blir borte under/etter trening – er det ikke godkjent.

Under helgens samling på ti økter, fikk men kun en forbigående skader – der en eksisterende skade ble slått opp pga av uønsket vridning i en bevegelse. For uten om det – så gikk det som en drøm! Møre,fornøyde og mette – i dobbel forstand, både på trening og på Pizza’n som var et ledd i den sosiale faktoren.

Da gjenstår det bare å glede seg over den gode innsatsen som utøvere la ned, og ingen tvil om at det ser svært lovende ut mtp fremtiden. Takker til langtreisende utøvere fra Egersund og Bergen. Til David og gjengen fra Lørenskog. Stor takk til apparatet rundt samlingen også, Frank, Eivind, Svein Olaf, Per Øyvinn m.fl.