De fleste som har et seri\u00f8st forhold til det de driver med har ogs\u00e5 meninger om hvordan \u00a0ting skal v\u00e6re eller ikke v\u00e6re. Det har selvsagt jeg ogs\u00e5. Min store “kampsak” i mitt voksne liv har blitt dette med \u00e5 beholde kampsport\/kunst for hva det har ment \u00e5 v\u00e6re. Det at det popper opp organisasjoner og konsepter som har kun profit for \u00f8ye er tragisk. \u00c5 se det annerkjente symbolet “svart belte” bli delt ut til ten\u00e5ringer etter noen f\u00e5 \u00e5rs trening med 2-3 treninger i uken og 3-4 mnd ferie pr trenings\u00e5r er IKKE \u00e5 f\u00f8re arven videre. Det er \u00e5 begrave den.<\/p>\n
I 1984 startet jeg med kampsport. At dette skulle bli det som formet meg og preget livet mitt i fremtiden hadde ingen anelse om. Det begynner \u00e5 bli endel \u00e5r i min aktive “kampsport tjeneste”. Mitt driv og engasjement har kun blitt sterkere med tiden, og heldigvis for det! F\u00f8rste gang jeg gikk inn p\u00e5 matta var i 1986 og (forel\u00f8pig) siste var i Sveits juni 2007. Som en av profilene i Ringerike karateklubb er jeg vel bevisst min p\u00e5virkningkraft. Og da spesielt til den yngre garde. Og ved \u00e5 inspirere andre til \u00e5 delta p\u00e5 det samme, se dem bryte barrierer, se dem skaffe seg minner for livet…ja det kaster inspirasjonen tilbake til meg med enda st\u00f8rre kraft!<\/p>\n
En annen del er det \u00e5 s\u00f8ke nye milj\u00f8er, nye mennesker og nye stiler\/treningsmetoder. Mange har sv\u00e6rt vondt for dette. Men ved \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re nybegynner igjen holder en seg godt nede p\u00e5 jorda samtidig som man holder seg oppdatert, utvikler og fornyer seg. Men n\u00e5r dette er sagt s\u00e5 er det ogs\u00e5 de som pr\u00f8ver seg p\u00e5 snarveier i forhold til den biten, og de har jeg store problemer med \u00e5 respektere! Dette kan v\u00e6re godt etablerte ut\u00f8vere i en eller annen stil, men er av den oppfatning at bare ved \u00e5 se p\u00e5 en trening\/teknikk o.l. fra en annen stil s\u00e5 kan de det og setter det uten skrupler inn i sin egen trening. P\u00e5 denne m\u00e5ten fungerer treningskollegaer, elever osv som rene fors\u00f8kskaniner!<\/p>\n
Det finnes ingen snarveier i EKTE kampsport\/kunst, det har det aldri gjort og det kommer det aldri til \u00e5 gj\u00f8re! Og n\u00e5r jeg sier ekte<\/em> kampsport\/kunst s\u00e5 vil jeg forklare dette litt. Bare i l\u00f8pet av de ti siste \u00e5rene har man sett en sterk \u00f8kning i hvordan den kommersielle verden preger og omvender den tradisjonelle kampsporten\/kunsten. Med kommersiell drifting opp\u00e5r man selvsagt mer penger i oml\u00f8p. Dette s\u00e5 man ta godt av i USA for over 20 \u00e5r siden. Og nettopp USA er tidlig ute med det meste, hva enn det m\u00e5tte v\u00e6re – med Europa diltende etter. For de av oss som har drevet aktivt med kampsporttrening og har fulgt med verden over, husker godt n\u00e5r det begynte \u00e5 dukke opp flust av “verdensmestere”, nye kampsportstiler og “mestere” i flotte egenkomponerte drakter og uttrykket “svart belte i posten” dukket opp. At vi har f\u00e5tt amerikanske tilstander i Norge p\u00e5 dette temaet er \u00e5 ta i, men det er ingen tvil om at man kan se parallellene.<\/p>\n S\u00e5 er det opp til oss da – som trener, \u00e5nder og lever for kampsporten hvordan den skal fremst\u00e5 i \u00e5rene som kommer. For det er ingen tvil om kampsporten forandrer seg i takt med tiden, likeledes synet p\u00e5 kampsport. B\u00e5de av de som ut\u00f8ver det og av de som betrakter det fra avstand. Og nettopp der har man nok en faktor som viser seg \u00e5 spille inn. Dette med at faktisk i mange tilfeller “ikke-ut\u00f8vende” personer sitter med innflytelse og p\u00e5virkning om hvordan kampsport skal utvikles og drives. Ganske absurd n\u00e5r man tenker p\u00e5 hvordan dette i opprinnelsen ble f\u00f8rt videre. Men er jeg en utd\u00f8ende rase som sitter p\u00e5 slike gamle holdninger? At det finnes ikke snarveier, at man er n\u00f8dt til \u00e5 trene hardt for \u00e5 oppn\u00e5 noe osv. Noen vil si JA! og andre vel selvsagt si NEI! Skal jeg la meg p\u00e5virke av den ene eller den andre?<\/p>\n St\u00e5 for det du sier og gj\u00f8r har jeg alltid sagt. V\u00e6r \u00e6rlig mot deg selv og de du trener\/trener med. Da h\u00f8ster du sakte men sikkert det du har s\u00e5dd. Innr\u00f8m at andre er bedre og gi kreditt for det; det vil dryppe tilbake. Still h\u00f8ye krav, men h\u00f8yest av deg selv. V\u00e6r t\u00e5lmodig og la tiden jobbe. Med enkle holdninger som dette vil man ivareta kampsporten\/kunsten og dens s\u00e6regnehet.<\/p>\n “Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 g\u00e5 sakte fremover, men v\u00e6r v\u00e1r for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stedet hvil”<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" De fleste som har et seri\u00f8st forhold til det de driver med har ogs\u00e5 meninger om hvordan \u00a0ting skal v\u00e6re eller ikke v\u00e6re. Det har selvsagt jeg ogs\u00e5. Min store “kampsak” i mitt voksne liv har blitt dette med \u00e5 … Continue reading