Team Hellboy Victories!

Celine Haga vs Anna Saito

Round 1

Referee for this bout is Kenichi Serizawa. Haga puts a flurry of punches in Saito’s face, prompting the smaller Japanese fighter to return fire in kind. Once Saito has had it with being punched in the face, she shoots in for a takedown. Haga stuffs the takedown and takes Saito’s back, wrapping an arm around her face for the rear-naked choke. Saito defends by tucking her chin.

Continue reading

MMA fights – HFG 2 april 2011

Lørdag 2. april var det klart for merkekamper i Mma i regi av Hønefoss Fight Gym. Tanken bak merkekampene er naturlig nok utvikling og at utøvere skal få kjenne litt på følelsen av det å prestere under press. Og press blir det selvsagt når man rer inn på kampomerådet i alle sitt åsyn. Paralellen er å bruke “klubbstevnet” og da vet de fleste agenda og gevinster man ønsker å høste.

Klikk for bilder!

I utgangspunket var det 13 kamper,som etterhvert ble justert til 11, uten at noen la merke til det (med untak av de som egentlig skulle ha gått! Sykdom er og blir….) Mtp at mmamiljøet er under oppbyging,var det satt begrensninger ift reglemet,kamptid og kriterier som skal ivareta utøvere,utvikle og ikke minst presantere mma utad. I tillegg til enkeltkamper var det også satt opp en turnering hvor man måtte vinne og avansere videre. Dommere var på plass ringside samt kampleder som hadde kontrollen inne på kampomerådet.

Så var man i gang,og som man vet hvis man har fightet selv så påvirkes kroppen og hodet enormt under slike omstendigheter! -og nei dette er ikke noe man kan sitte i sofa`n og si ” -ja det kan jeg tenke meg” Har man gjort det forstår man dette,har man ikke så..neivel! til tross for at spenningen lå tykt utenpå flere av deltagerene så presteres det,og det belønnes av publikum. Kampene var satt opp med 3 x 3 min og dette er nok i massevis som deby,for de første gangene er man nesten utslitt før kampen begynner pga spenning og nerver! Et annet posetivt trekk ved å kutte ned kamptid på uerfarne er det at man får minsket faren for skader og “sluggerkamper” som naturlig nok kommer når man trer inn i “koma”

Kampene gikk sin gang,og det var fullfart til siste slutt. Dette skal fightere berømmes for, for nettopp dette er en av kjerneverdiene i fullkontak fighting -aldri gi opp! Og som sagt selv om man lå godt under på poeng og kampsetting generellt,så var viljen til stedet. Som nevnt så kåres det vinnere,og da må man bevise ovenfor dommere at man faktisk prestere bedre enn sin motstander. Dette kan og er en liten utfordring når man også må tenke på de begrensningene som er satt for å ivareta sikkerheten. Man har bl.a satt ned kontakten mot hodet,som er vesentlig ift sikkerhet,og da ligger utfordringen der som utøver å ta vurderingen i kampen hete! Her var kampledere meget godt på banen,og stoppet momentant,gav advarsler og brøæt t.o.m kamper som ble vurdert som eskalerende og fare for skader/rystelser. Meget bra! Her får også utøvere finne sin plass,respektere motstandere,coacher og det generelle apperatet som utgjør den totale kamparena. Holdning er en faktor til å lykkes,og betyr mye for miljøet og klubb,også når man trer utenfor lokalet sitt og inn på den nasjonale eller internasjonale arena.

En meget god detalj var også at kampene skulle gå videre selv om man ble tatt ut på lås. Dette er flott,for da sikrer man kamptid på de som går og jo mer kammptid desto bedre! Tre poengdommere var som sagt med på å dømme kampene,og her la man bokse terminologien inn med 10/10 dømming, som vil si at hadde man vunnet en runde fikk man runden 10-9 vant man runden overlegent 10-8 f.eks Det var nok flere av fighters (og publikum) som trodde at en 3- seier betydde at en persom hadde vunnet alle tre rundene,men dette betydde at alle 3 dommerene var enige om at seieren skulle til samme person. Dette er viktig å merke seg,for som fighter kan man da føle seg snytt å høre at man tapte alle rundene,mens det som egentlig er tilfelle er an man kanskje vant 1. runde og tapte de to neste.

Man kan neppe gjøre så mye annerledes enn det som ble kjørt denne helgen,og når arr. fighters og publikum er fornøyde – ja da er det neppe kun en tilfeldighet! En må også slenge på til slutt at det var god oppslutning fra fullkontakt karate folket som understeker det som tidligere har blitt sagt : man er på veg til å bygge opp et fullkontakt miljø i Hønefoss på tvers av fullkontakt klubbene!

Vel kjørt!

Hønefoss Fight Gym & Ringerike karateklubb

 

“Like fullkontakt-barn leker best” er det er ordtak som heter,eller det vil si det er det fra idag! Søndag 30 januar var det satt av at par tre timer til en aldri så liten treningsutveksling mellom Hfg og Rkk. Som man allerede har vært inne på ar selvsagt her linken at begge bedriver fullkontakt med liten eller ingen beskyttelse,noe som man ikke kan forstå før man har prøvet det ut selv. Continue reading

Brutal MMA-trening

Georges St-Pierre was born on May 19, 1981 in Saint-Isadore, Quebec  to Jim and Paulyne St-Pierre. St-Pierre had a difficult childhood, attending a school where others would steal his clothes and money. He started learning Kyokushin karateat age seven from his father and later from a Kyokushin Karate Master to defend himself against a school bully. He took up wrestling and Brazilian Jiu jitsuafter his karate teacher died and also trained in boxing. Before turning pro as a mixed-martial artist, St-Pierre worked as a bouncerat a Montreal night club in the South Shore called Fuzzy Brossard and as a garbageman for six months to pay for his school fees.

St-Pierre has trained with a number of groups in a large variety of gyms throughout his fighting career. Prior to his fight with B.J. Pennat Ufc 58 he trained at the Renzo Gracie Jiu-Jitsu Academy in New York City St-Pierre received his brown belt in Bjj from Renzo Gracie on July 21, 2006.In September 2008, St-Pierre earned his black belt in Brazilian Jiu-Jitsu under Bruno Fernandes.

GSP –en av de mest markante profilene i dagens mma. Artig nok har Gsp sine røtter i Kyokushinkai karate,selv om det ikke er mye å se fra dette idag. Uansett så har Gsp med sin ydmyke fremtreden og likenes vesen blirr en god ambasadør for dagens mma.

Joachim Hansen

Joachim Hansen er Norges ENESTE profesjonelle kampsport-utøver. De resultatene han har oppnådd er også på et nivå som han er alene om. Dette må settes i perspektiv for at det kan forstås. I Norge er det ikke noe godkjent reglement for å konkurrere i MMA av noen grad. Det er ingen organisasjon som ivaretar utøvere eller systematiserer drift,utvikling osv av MMA i Norge. Uten noen organisasjon,uten muligheter for å konkurrere i sin egen stil,uten et proffesjonellt team/Gym bak seg har Joachim Hansen etablert seg som en av de aller beste lettvekt MMA fighters i verden. – bare så det er sagt Japansk TV har ved flere anledninger kommet til Norge for å lage portrett av han og det (bør) forteller mye,for det er det relativt sjeldent i Norge med slik oppmerksomhet.

  

  

Dette er fra Joachim sin andre kamp i MMA. Fra Finn fight 4 ser vi Joachim mot Jani Lax. Dette var en utøver som var 1. generasjons mma-utøver fra Sverige, men som egentlig gikk i en tyngere klasse på denne turneringen. Men siden ingen ville møte Joachim valgte han å gå opp en klasse og da møtte han Jani i denne kampen. Jani ansees som fortsatt aktiv og gikk to kamper i 2010, men totalt sett har han ikke kommet opp på Joachim sitt nivå ettersom tiden har gått. Jani står med 9 vinst og 8 tap som rec.

 

  

  

Joachim Hansen vs Gesias Calvacnte

Shooto -Japan-2004

En aldri så liten highlight..!

  

Fra MMA connected

  

Joachim Hansen og Mamoru Yamaguchi i grappling trening.

Her er en teaser laget før kampen i Pride Bushido. Dramatisk som det skal være!

Dette er fra DREAM Lightweight Tournament 1. runde er à ti TI minutter andre à 5 minutter..!

     

Denne kampen er fra Euphoria MFC

Og en aldri så liten uhøytidelig High Light til slutt…